21.12.2009

Kjell E. Midthun sin fantastiske nisseverden.




Jeg tror på nissen, men det finnes ingen nisser i atelieret mitt. Det er nissefritt fordi det veldig vanskelig å arbeide mens noen ser på en med mer eller mindre misbilligende blikk. Selvfølgelig også fordi det er umulig å finne de helt riktige nissene for meg. Men for en mange år tilbake kjøpte jeg noen julekort med helt fantastiske nisser. Kunstneren var Kjell E. Midthun. Han har siden gledet meg med stadig nye motiver fra kjente omgivelser i Hedmark.

Jeg er forelsket i Midthuns nisser fordi de er skapt slik som de jeg nesten ser hver dag om vinteren rundt på tunet. I tillegg til å finne flotte landskap og miljøer å plassere sine nisser i, er det ofte et glimt av humor og lengsel i bildene som har verdi langt utover julekortsjangeren. Pennestrøket og fargene har en varhet som løfter bildene opp fra klisjegrøfta som det kunne vært lett å falle i. Han gjør nissene levende.

Jula uten Mithuns nisser å glede seg over, ville være mye fattigere. Galleri Midthun formidler nissene. Jeg berømmer kunstneren og ønsker han, nissen og alle dere andre GOD JUL!

20.12.2009

Bak deg en Iskrans

Nå som det er kaldt og kakebakingen er på hell, kan det være en ide å bake seg en iskrans for å pynte ved døra? God ide til sisteliten pynt!

Jeg har brukt en enkelt kakeform, fylt den med kaldt vann og satt den ut på trappa over natta. Så tok jeg den inn og skyldte forsiktig varmt vann på selve formen. Og så hadde jeg bakt meg en iskrans. Knøyt så et lisseband med sløyfe på til oppheng, deretter hadde jeg på noe sølvtråd og litt snø og hang den ved siden av døra.

Mange av dere har nok finere og mer effektfulle kakeformer enn jeg, da blir de sikkert finere. Dessuten kan en jo ha pynt som kongler eller julekuler i vannet som blir innefrosset. Husk bare at det ikke blir for mye pynt inni, for da brekker den vel lettere. Lykke til!

Gjester som fikk en god ide:

Her har Torild fra Løten "bakt" seg en krans. Bra jobbet!

Ragnhild Ingeborg har også bakt seg en iskrans, se så flott:

Her er Jans kreative isstjerner. Han "bakte" stjernene over natten og brukte drill for å lage opphengshull. Se så flott det ble:
Her er Mettes enkle små iskaker. Mønsteret i formen kommer fint fram. Den nederste kransen er montert på en kvast av einer.
Her har Jorun bakt seg en fakkellykt med nypekvister:
Denne ble fantastisk vakker også om kvelden. Takk Jorun for å dele ide og bilder med oss!

13.12.2009

Snart går vi rundt om en enebær busk

”Så går vi rundt om en enebærbusk”, synger vi i julen sammen med barna. Sangen har sin opprinnelse som bryllupssang hos sigøynere. Hvert vers beskriver dagligdagse gjøremål etter bryllupet.
Å pynte med einer til jul har lang tradisjon. Kranser ble hengt opp for å beskytte mot ondskap, opphakket einer ble strødd på nyskurte gulv og einerkvaster ble satt på utedoen for godlukt og pynt. Jeg lager helst julekransen av einer. Pyntet med sløyfe, røde julekuler, lubne nystekte grankongler eller kvister med lav, visualiserer den selve drømmen om jula.

Einerkranser lager jeg av småkvister som er viklet på et halmunderlag med metalltråd. Tåler du litt bøss, kan en pyntet einerkvast være fint på wc også i vår tid. Eineren er nå i desember tynget av snø og is. Ta allikevel en skogtur og tynn buskene hist og her, og la kvistene med snøen tine sakte når du skal bruke dem. Eineren kan høstes først i november og holder seg godt oppbevart i søppelposer som du stikker noen hull i. Legg posen på et skyggefullt sted og la den snø ned til du skal bruke den.

- Bruk av einer i eldre tid
For å vaske bøtter, trau, smørformer og annet husgeråd i eldre tid, lagde en einerlog. Et avkok av kvister og bær. Einerlog kunne brukes i badevannet og til hårskylling mot flass og for å få blankt hår. Til røyking av fisk og kjøtt ble einerbusker fortrukket. Selve trevirket er sterkt og holdbart og ble brukt som emner til årepinner, knagger, torvhaldkroker, rivetenner og mye annet. Einerbær brukes i dag blant annet som krydder til viltkjøtt, til dram som i genever og gin og i ulike kropps- og hårpleie produkter.

- Folketro
Bærene på eineren har en trekantet stjerne, som ble tolket som den norrøne guden Tors hammermerke, senere som den hellige treenigheten. Bærene med merket beskyttet mot trolldom. Barn fikk være i fred dersom de sa: ”Jeg eter einerbær blå med Jesu kors oppå”. De kunne også ha einerbær i lomma som beskyttelse.

- Folkemedisin
Det var vanlig å røyke ut lufta inne ved sjukdom og død med en brennende einerkvist, også på sjukehus. Einerhakk ble strødd rundt kister ved begravelser. Bærene ble brukt som te, spesielt mot raumatisme, men det er en sterk påkjenning mot nyrene. Det ble tørrdestilert olje av einerved, -bar og -bær. Denne ble brukt på dyr og mennesker utvortes og innvortes. Utkokt einerbæravkok kaltes træk og ble rullet i bjørkenever og solgt som forkjølelsesmiddel og en slags sukkertøystang.

- Fakta:
Einer, Juniperus communis. Lokale navn: Bruse er mest brukt i Solør, men også bresk. I Trysil og Østerdalen sier de ene eller egne. Det mest vanlige bartreet på den nordlige halvkule, fra sjøen til høyt til fjells. Liker gode lysforhold og trives best i god jord.

Kilder: Kilder: Våre ville planter, Tanum 1956; Høeg: Planter og tradisjon, Universitetsforlaget 1974.

Bind deg en einerkrans, nipp til et glass genever, ta et bad i einerlog og bli kvitt hårflasset før jul.

02.12.2009

Julehus i Atelier Kari 3. til 22. desember

Salgsutstilling - Verksted - Minikurs - Hobbyartikler


Åpent fra 3. til 22. desember
Torsdager, fredager, lørdager og søndager
 + mandag 21. og tirsdag 22. kl 11 - kl 17
Tar gjerne i mot henvendelser om dekorasjoner, minikurs og små gruppebesøk uten om åpningstid, også kveldstid.
Ring Kari på tlf 95137750

 Demonstrasjon på Tanken

Lørdag 5. desember kl 14.00

Kari viser og forteller hvordan hun lager dekorasjoner av naturens mangfold.

Finnskogen Kro og Motell. Inngang kr 100,- inkluderer utlodning av dekorasjoner og julegrøt og saft.
Alle er Velkommen!

06.11.2009

Kari er gjesteutstiller på Domkirkeodden på Hamar i år også!

I Løtenbygningen på Domkirkeodden har flere kunstnere, kunsthåndverkere og håndverkere gått sammen om å lage en juleutstilling og -marked det er sjeldent fint å oppleve. De kaller seg Brukshåndverkerne i Hedmark og er en hyggelig og varm nettverksgruppe for meg å bli kjent med.

Jeg var strålende fornøyd med å bli spurt om å være gjesteutstiller på Domkirkeodden på Hamar i fjor til Jul. Det var så flott og stemningsfullt i vannkanten ved Mjøsa, og bygningen på Hedmarksmuseet bare roper på julegjester. Helt fullt var det av hyggelige besøkende som med store øyne fikk kjøpt de helt riktige julegavene og -dekorasjonene til familie, venner og bekjente.

Så kom det overraskende nok en invitasjonen til meg om å være gjesteutstiller der i år også. Veldig glad ble jeg, og Julegleden har nå begynt å komme. Men jeg må lage mere varer å ha med meg, så nå er det travelt.


Årets JULEHUS i Løtenbygningen
blir de to siste helgene i november: 20., 21., 22. og 28., 29. november, 2009 


04.11.2009

Atelier Kari er nå medlem av Birka

Birka er nasjonalt senter for kunst og håndtverk, og de har en fyldig hjemmeside med et håndverksregister. Vil du ha ideer til inspirasjon, julegaver eller komme i kontakt med håndverkere og kunstnere rundt om i hele landet følg denne linken:  BIRKA

Her er det toving, papirkunst, treskjærin og vev, marerier og så videre. La deg inspirere! Det gjør jeg.

Kråkereir i bjørkekvister med lav og sommerrose.

Atelier Karis oppføring i Birka med Naturlig dekor.

23.10.2009

Dronninger, dekorasjoner, kunst og sånn....

Til Kronprins Håkons bryllup for en del år siden hadde vi en levering av flere m2 brødlav, 100 bøtter røsslyng og 350 litt spesielle bjørkekubber. Dette var i forbindelse med etableringen av Finnskogen Natur, som vi het før Atelier Kari ble etablert. Faktura nr 1 var Slottet. Det er vel det en kaller en flying start! 

En kan mene hva en vil om kongehuset og slike nasjonale evnementer som et kongelig bryllup er. Men det er helt klart at det løfter enkelte bransjer opp og fram. Og det skjedde mye positiv utviklingsarbeid innen blomsterbransjen i den forbindelse. Norske naturmaterialer ble mer aktuelle på en ny måte. Vi var så heldige å få en liten bestilling til Märtas bryllup året etter også. Morsomt!


Dronning Sonja kommer av og til på besøk til Finnskogen og til Finnskogtoppen Helsesenter. Hun er kjent som en estetiker som er glad i norsk natur. Der stopper også likheten mellom Dronningen og meg. For noen år siden var vi begge til stede under åpningen av Venezia Biennalen. Hun som hovedtaler og jeg som publikum. Det var + 41 grader C i skyggen. Jeg trasket rundt i vid, lett kjole, gjennomvåt av svette, lett svimmel av uvandt varme og viftet, og viftet med nyinnkjøpt blondevifte. Dronningen var i nydelig lyseblå drakt, og så ikke ut som hun la merke til varmen, var ikke engang blank på nesen.

Selvdisiplinen varte mer enn 10 minutter også, for et par timer etter åpningen av den Skandinaviske paviljongen, møtte jeg Dronning Sonja og hennes følge på omvisningsrunde. Hun så da like uanfektet, opplagt og interessert ut. Jeg derimot var nesten utmattet, helt gåen og så slik ut også. Kari hadde fått nok av samtidskunst for den dagen. Men stoltheten av Norges dronning som så til de grader, 160 prosent, bevarte stilen og fatningen, det er det jeg husker best fra den kunstfestivalen.

Så det er absolutt med gruglede jeg lager mine enkle dekorasjoner til Dronning Sonja når hun kommer på Finnskogbesøk.

Jeg prøver alltid å gjøre det enkelt, variere litt fra gang til, bruke mye naturmaterialer og vanlige blomster . Dette er dekorasjoner fra hennes besøk nå nylig. Jeg får selvfølgelig ikke noen tilbakemeldinger på om hun liker det jeg ordner i stand, men dere har kanskje synspunkter på om dette i det hele tatt er en Dronning verdi.

Vasen er fra Wik og Walsøe, 2 unge hyggelige designere fra Kråkerøy ved Fredrikstad, jeg er forhandler: Wik og Walsø . Kvisthjertet av gran med lav står på en skiferstein, har en hel kasse. Ellers er bjørkekvister, tyttebær- og blåbærlyng brukt.

12.10.2009

Glimt fra utstillingen Kvist og Kvast

Bilder fra utstillingen i Øvrebyen kunst og håndverk på Kongsvinger. Trykk på bildene for å få dem store. Utstillingen er åpen ut oktober. Tirsdag 13. oktober kl. 18.00 er det demonstrasjon hvor jeg viser og forteller om naturmaterialene jeg bruker.

Her er kranser av rabbesjegg med raggkjuker og skållav som pynt. Hjertene er av grankvisterkvister med papirlav.

Hjerter er Øvrebyen Kunst og håndverks sitt symbol på at de ligger i hjertet av Øvrebyen i Kongsvinger. Derfor måtte jeg ta med kvisthjerter i bjørk og gran.

Materialer får en egen tydelighet i glassog ramme. Skal du prøve å gjøre det samme, så husk at du bare bruker materialer som er forhåndstørkede.

Skulpturer i brødlav og bjørnemose, bukettholdere i bjørk og materialfat med grønn mose. Julehjerter og kort av sopp-papir og bjørnemose.

Nå er det snart JUL igjen og skal du plukke naturmaterialer som er på bakken, kongler, lav og mose, så er det ikke lenge før snøen kommer. Ut på tur til helgen kanskje?

Gammle juletrekvister i gran som er vevd i grindvev med kobbertråd. Mye bryderi for eksprimentets skyld.
Dette var fragmenter fra utstillingen som viser en bredde av det jeg har gjort før og nyskaping det siste året.

Ta naturen i bruk du også!

17.09.2009

Årets siste kantareller

Nyplukkede traktkantareller. Sannlynligvis årets siste, for soppen vokser om natta og ikke under ca 4 grader. I år tøt det formelig sopp ut av alle jordens sprekker. Regnværet førte da noe hyggelig med seg. I år har jeg spist mye steinsopp også.

Soppen renses for mark, rusk og rask. Ta gjerne med kurv med flere rom, kniv og soppbok ut på tur. Hvis du ikke er 150% sikker på hva du spiser, kast det. Mattilsynet vet hvem i ditt distrikt som er sertifisert til soppkontroll. GOD TUR!
Soppen kuttes i biter. Stekepanna bør varmes på forhånd, og brun en smørklatt før du har i soppen.

Det smaker godt med litt fløte og urtesalt til kantareller. La det surre til det blir brunt og mørt. Spis den varm med en fersk brødskive til. snadder. Har du en muligheten til å fryse ned sopp, halvstek den først og kos deg utover vinteren.

30.08.2009

Ringer fra fjell - Rabbesjegg fra Rondane

Rabbesjegg, Alectoria ocholeuca, vokser høyt til fjells, på måssaflya der snøen blåser bort om vinteren. Den er litt stiv i skjegget, så reinen foretrekke nok andre lavarter. Disse kransene vil nok Rudolf med den røde nesen tilgi meg.

 
Laven er godt egnet til formarbeide for den knuses ikke så lett når den er tørr. Plukk gjerne litt rabbesjegg du også, men ikke i verneområder, dessuten er all lav en grunneierrett. Derfor må du spørre grunneieren hvis du skal plukke mye.

Disse kransene holder seg godt i lang tid, både inne og ute. Her er de vist på løeveggen hjemme. Kransene ble skulpturelle og faste i formen. Jeg skal forsøke å pynte et par av dem med annen lav og kjuker. Men det er en annen historie.

Kransene er lagd i ulike størrelser med et underlag av halmkranser og surret fast med metalltråd. Laven har en syrlig gulfarge med grønnskjær og assosieres derfor ikke med jul, slik andre naturdekorasjoner ofte gjør.

28.08.2009

Kvist og Kvast - Dagskurs, se bildene av flinke damer

Etter to ukers ferie er morsom å begynne høstens arbeidsøkt med entusiastiske kursdeltakere. Bjørkekvister ble valgt som tema for dagen, og de var så flinke, bare se!

Kari og Wenche træler med pyntestrutter.

Pynrestrutten er snart ferdig.

Fornøyde damer med krans, hjerte og pyntestrutter.

07.08.2009

Hjerter er som damerumper , herlig frodige, men veldig forskjellige.

Hjerter i alle fasonger og av alle slags materialer har vært moderne i noen år nå. Formene varierer fra høye og smale til de mer tette og lubne.


Over er det bilde av et åpent bjørkehjerte med brødlavkuler, sølvtråd og lang hale, med detaljbilde av samme hjerte.
Hjerter er noe av det vanskeligste jeg lager fordi formen skal være tydelig og allikevel litt leken og lett i utrykket. Prøv å tem kvistene med metalltråd og gi hjerte en personlighet med en frodig damerumpe.Et lite kvisthjerte av gran med papirlav på kan være fint til skapdører eller et vindu. Kanskje noe for døra til det private rom? Mens et stort frodig hjerte kan ønske besøkende velkommen ved inngangsdøra. Til høytider og fest kan hjertene pyntes med slufser eller blomster.

Her det vist et butt og mer fylt kvisthjerte av bjørk med en liten lykketiøring for å ønske deg velkommen på dørstokken. Lykketiøringen er festet med sølvtråd.

31.07.2009

Norges nasjonalblomst Røsslyngen med sin fineste blomstring nå!

Opplev Hedmarks skrinne furumoer nå i august. Skikkelig godlukt! Røsslyngen blomstrer! I år er det en frodig blomstring. Det å gå en tur i skogen når røsslyngen blomstrer er en fin opplevelse i seg selv. Men forleng også ettersommeren ved å fylle hjemmets vaser og krukker med røsslyng både ute og inne.

Er du fingernem kan du kanskje binde deg en dørkrans. På hogstflater i furuskogen trives røsslyngen godt. Pass på å samle inn kvister som ikke er helt utsprunget i toppen. Da holder den seg lenger pen. På turen kan du samtidig se om det blir bra med tyttebær. Ta gjerne med deg et lite spann allerede og plukk kreklingbær, denne lille svarte bæra som sies å være smekkfull av antioksidanter.

Fakta: Røsslyng, Calluna vulgaris tilhører lyngfamilien og vokser i hele Norge på kalk- og næringsfattig jord. I 1976 kåret radioprogrammet nitimen røsslyng til Norges nasjonalblomst. Lyngen er vintergrønn og blomstene kan variere fra nesten hvite til dyp rødlilla. Planten har vært brukt til plantefarging, kostebinding og dyrefor, særlig på vestlandet. Videre har blomstene i folkemedisinen vært brukt som medisinplante mot alt fra urinveisinfeksjon til overdreven snakkesalighet. Som værmerke sies det at lite blomster helt i toppen av røsslyngen gir en mild vinter. Kilder: Våre ville planter, Tanum 1956 og på internett: lyngheisenteret.no og matoghelse.no

29.07.2009

Ugrass til fryd og glede

Reinfann er en stridig vekst som snart har okkupert nesten hele enga mi. Blomsten lukter vondt, så derfor bruker jeg den ute. Bind deg en dørkrans, eller om du vil gjøre det litt enklere, plukk den og sett den i bøtter og spann til pynt ved trappa.

Rens stilkene for blader og gi dem et skrått snitt med kniven før de settes i lunkent vann. Da holder de seg lengre.

Med sin solgule farge lyser de godt opp ved trappeinngangen, enkelt og dekorativt.

Blomstene holder seg fine en stund, kan tørkes, men er det egentlig så veldig stas med visne blomster? Litt røsslyngpynt hører med. Dagens arbeid var verdt strevet. Lykke til med sensommerblomstene du også!

26.07.2009

Blåfugl

Blåfuglen landet i et rede jeg lagde i dag til Kirkestua på Grue Finnskog.

Borddekorasjon i glassfat. Rede er lagd av grankvister med papirlav. I bunnen av fatet er det festet et stykke tørroasis for å feste kvister og dekor i. Oasisen er dekket med gubbesjegg fra et grantre. For at dekorasjonen skal vare i flere år, har jeg brukt kunstige blomster, men det blir ennå finere om du setter friske blomster med vannpropper ned i reiret.

25.07.2009

Regn, regn og blomster til deg

Roser til trøst og oppmuntring!

I fjor kjøpte jeg en håv for å fange den korte norske sommeren.

Her er rosen Ingerid Alexandra med kråkefot og kongler. Til trøst oppmuntring er fotoene fra i fjor sommer. I morgen kommer sola!

God helg fra Kari!